C

Ved siden av meg ligger en myk liten skapning og puster tungt. På vår hotellweekend skulle vi drikke oss fulle, se gamle filmer, høre på dårlig musikk og bade i bassenget. Klokka 21:30 sovner det lille dyret pent inn, og jeg blir sittende oppe med en 90-tallsfilm og Københavnernatt utenfor vinduet.

Ved siden av meg ligger en liten vibrerende deigklump. Hun er helt naken og ren, i hvite, nyvaskede hotelldyner. Når hun sover øker kroppstemperaturen hennes med minst 10 grader, hun er så varm at luggen ligger i nette, små, våte bølger på den lille fregnete panna. Over de smale skuldrene er det lyserøde lakenmerker som samler seg og danner et kart over hele ryggtavla hennes. Små elver og veier og landområder, landskapet C, på ryggen hennes som er ti tusen grader og fløyelsmyk.

Når C sover, ser det ut som om noen har formet ansiktet hennes i voks eller leire, øynene ligger perfekt lukket og munnen er helt nøytral. Hvis man er uforsiktig og vekker henne, bryter man de lukkede øynes perfekte ro og symmetri, det er en krenkelse av naturens magiske rytme som er søvn.