söndag 17 maj 2009

17. mai.

17. mai. Stå opp 06:30. Dusje, stivpynte seg, og traske oppover mot Vinderen. Høre på korpsmusikk til det smeller i huet, og en eller annen stammende 7. klassing holde en tale foreldrene og rektor har skrevet. Spise vassne rundstykker mens du nesten sovner og klamrer deg til kaffekoppen i et rom fullt av foreldre i bunad som snakker om hagemøblene sine. Sette seg på en fullstappa bane ned til byen, der russen gjerne har pissa og spydd litt dagen i forveien. Gå av på Nationalteateret, der det er fullstappa med skrikende barn, sånne grusomme spraybokser med klissne tråder, flagg som stikkes i øyet, drita fulle russ og pølser, ketchup og is. Når du endelig har kavet deg ut av t-banestasjonen, venter det et laangt tog med enda mer russ, og i det du kryper til korset og vurderer å sette deg på en kafé, er det fullt overalt med andre folk som var litt smarte litt tidligere og gjorde det samme. Så, da bærer det tilbake til gatene, som er fulle av SKRIKENDE barn, og pølser som har blitt satt opp til det dobbelte av prisen.

Takke meg til soffan og kosebuksa.